Jeg lyger sjelden, men det er ikke alltid jeg sier hele sannheten. Når jeg sier at i pinsen hadde jeg årets første bad, er det et utsagn som ikke er langt fra sannheten selv om jeg har badet før i år. Det teller liksom ikke på samme måte om en har badet i varmere strøk. Der er jo havet varmere enn det er langs norskekysten selv når det er på det varmeste.
Det er mange som skryter på seg at de bader året rundt. Ofte legger de ut skrytebilder på en tid av året hvor det handler om å fyre i ovnen og ta på seg lue og skjerf. Selv kan jeg skryte av å ha badet både på Bjørnøya og Hopen midt i den svarteste vinternatta, men bildene overlot jeg til pressen å ta. På nettsidene til TV2 stod tittelen; «Naken prest på Bjørnøya!». Tross alt var det en polarbegivenhet av det sjeldne slaget som var viktig å dokumentere.
Det jeg kan si var at der var det varmere i sjøen enn det var på land. Selv tanken frøs til is og stoppet noen minutter før jeg fikk varmen i meg og en diplom som bevis. Jeg er den stolte medlem av Bjørnøya og Hopen nakenbadeforening. Det er et livslangt medlemskap som jeg ikke trenger å fornye for å opprettholde statusen.
Morgenbad
Det var første bad i Nordsjøen i 2025. Det var det jeg tok. Horisonten var rett utenfor, og gradestokken var den samme både på land og i sjø. Det vil si at det var kaldere begge steder enn det burde vært. Det er tross alt juni måned, og sola snur om et par uker. Da hadde det vært på sin plass med noen grader mer, men det sier vi hvert år. Tross alt er det ikke kuldegradene som er problemet. Vi får glede oss over hver gang gradestokken er lavere enn det vi vil. Da vil jorden overleve noen år til.
Noen badere piner seg selve med å gå sakte ut i sjøen. Det er som om hver centimeter av kroppen skal lide bit for bit. Selv liker jeg best å stupe med hodet først. Da får jeg bare et sjokk, og slipper at kroppen får gjennomgå kulden minutt for minutt. Jeg liker ikke å lide sakte. Tross alt er jeg ingen selvpiner, hverken på land eller sjø.
Det at jeg badet 7.juni, på selveste pinseaften, er ikke noe å skryte av, men jeg gjorde det ikke for å oppnå heltestatus. Det var av pur glede jeg tok på meg badebuksa og gikk ut på brygga. Fruen hadde fått i oppgave å være fotograf. Litt må jeg jo kunne skryte, selv om det ikke var noe å skryte av. Jeg angret der jeg stod og forsøkte å holde magen inne slik at det skulle se litt barskere ut, men jeg krøkte meg sammen og lot det stå til. I luften var det for sent å snu.
Etterpå
Selve badingen tok bare noen sekunder før jeg var oppe igjen og fant et stort badehåndkle som lå klart. Fruen har dessverre en lei tendens til å si at hun ikke fikk tatt bildet og at jeg måtte uti igjen. Som den enfoldige person jeg er lar jeg meg lure hver gang, og stuper uti en gang til.
Selv om andre gang ofte er enda kaldere enn første, gjør det godt etterpå. Det er derfor jeg bader. Minuttene etterpå er gull verdt. Der ligger premien. Etterpå nyter kroppen at det er forbi, og hver nervecelle jobber for å få orden på systemet igjen. Alle mann til pumpene, tenker cellekameratene og trør til. Selv tanken kommer tilbake etter noen minutter, og jeg innser at badesesongen er i gang. Det blir morgenbad i morgen også.
