For første gang på flere år var jeg i fjæra og feiret den lyseste natta i året. Selv om det var overskyet og småregn, fikk vi tent opp bål med rekved vi fant. Pølsene hadde blitt stekt bedre hjemme, men det er noe med svartsvidde pølser. De hører sommeren til. Smaken er så der, men likevel gir de en opplevelse av noe vi har lengtet etter.
Svartsvidde pølser hører sommeren til. De gir en smak av jord, nå og framtid.
Sammen med gode venner og familie, ble det en god aften selv om jeg hadde tatt på lue og en tykk genser i tillegg til regnjakke. Ikke forstår jeg at vi velger å tenne bål i fjæra når det hadde vært mer beklemt å sitte hjemme rundt et bord, men jeg forstår det likevel. Det handler om hva vi gjorde som barn, om det å gjøre noe sammen og feire sommer og lys. Det er med på å gi næring til det gode fellesskap og krydrer selve livet.
- Hvor var du da Norge slo Brasil?
Det er et spørsmål som jeg har slitt med å svare på i årene etter. Det var en fantastisk kamp for alle nordmenn som har hjerte for fotball, men toppen av ensomhet er å se en slik kamp alene. På selveste sankthansaften 1998 satt jeg alene i min leilighet. Det var mange fester og arrangementer, men jeg var ikke invitert med. Jeg feiret seieren sammen med meg selv mens andre gav hverandre en klem. Enda sitter det dypt i meg som nedturen da vi sammen var på det høyeste. Da gikk det å være alene over i ensomhet.
Det er fotball feber i landet når Norge igjen spiller i den gjeveste turneringen. Jeg ser fremdeles fotballkamper alene, men det er noe med fellesskapet som følger når våre egne løper ut på grønt gress. Da vet jeg at det er viktig å ha noen å dele øyeblikket sammen med. Slik stod jeg opp midt i natten sammen med min bror og så Norge slå Senegal, og neste kamp har jeg sikret meg. Da kan jeg igjen glede meg sammen med folk jeg er glad i.
Selfie i fjærsteinene.
Norge spilte ikke på sankthansaften i år, men vi feiret sommeren i havgapet som var aftenen og livet verdig. Det gjorde godt å være sammen på en slik kveld. Det gode fellesskap. I tillegg til halvstekte og svarte pølser fikk jeg også en kanel i svingane, eller kanelsnurr som noen sier. Den var lun etter å ha blitt varmet på glørne, og den fikk et strøk av melis smurt på. Den varmet både kropp og sjel. Det er slik med kanel i svingane, de er absolutt best når en får de på et sted en ikke hadde tenkt at det var mulig å få nettopp det.
Noen dråper fra himmelen tok ikke bort gleden. Vest i havet er været en viktig del av livet. Vi gleder oss når solen titter frem, og vi gleder oss når regnet strømmer ned og vinden tar tak. Været er som livet ellers. Det blåser opp til frisk bris og storm rett som det er.
Hyggelig at rutebåten Utsira kom inn til havn når vi hadde vårt lille bål og feiret den lyse natta.