• New Page
  • Blog
  • Musikk
  • Poesi i ord og bilder
  • Konserter
  • Menu

leif magne helgesen

Det sårbare livet
  • New Page
  • Blog
  • Musikk
  • Poesi i ord og bilder
  • Konserter

Svalbard kirke sett gjennom en taubane

På besøk hjemme

September 12, 2022

Det er utfordrende å dra på besøk dit en før var hjemme. Det er en kunst jeg er dårlig i. Det å føle seg fremmed der hvor jeg tidligere har levd i en lengre periode av mitt liv, er å kjenne på en sårhet over noe som er borte. Det som engang var, ligger år tilbake.

Det å vandre alene i sin egen historie, er en ensom vandring.

Da jeg satte kurs mot nord igjen, mot Svalbard, hadde jeg blandede følelser. Det er allerede fire år siden jeg flyttet til det store fastlandet sør for Bjørnøya, og mange av de jeg kjente har også dratt fra øya. Dermed blir følelsen av å være gjest ekstra stor.

Men allerede på flyet fikk jeg gode smil og spørsmål om jeg var på vei mot nord. Noen satte seg på siden av, og slo av en lang prat. I det jeg gikk ut av flyet ble jeg møtt med en god klem av en Svalbardianer som ventet på sine foreldre fra et land på andre siden av kloden. Da jeg lette etter en vinflaske på Nordpolet, traff jeg en som hilste meg med ordene; «Så du ser te oss». Andre sa: «Velkommen hjem!».

Det gikk ikke lenge før jeg kjente at jeg ikke var alene. Smilene varmet, og plutselig satt jeg i gode samtaler med mennesker jeg har kjent i mange år. Det var godt å innse at de fremdeles er en viktig del av mitt liv.

Da jeg flyttet opp til Longyearbyen i 2006, ble jeg spurt om hvorfor jeg gjorde det. Mitt enkle svar var at jeg flyttet til Svalbard på grunn av menneskene som bodde der. Det var de som trakk meg mot nord, selv om jeg ikke kjente noen av dem. Likevel var de grunnen til at jeg dro opp i det ukjente polare landskapet, og de ble også grunnen til at jeg ble der i over tolv år. Fellesskapet i Longyearbyen er sterkt på den måten av folk er avhengig av hverandre. Menneskene lever tett sammen. Det er et godt samfunn å være en del av. Det var hvert fall slik det var.  

Det var en grå augustdag jeg ankom første gang. Det tok flere dager før jeg så farger i landskapet. Men litt etter litt begynte jeg å se nyanser i det grå. Jeg oppdaget også noen blomster som lyste opp mellom steinene. I alle årene mine i nord, lærte jeg at grå er en vakker farge. Når himmel, fjell og fjord males i grått, er naturen på det vakreste. Den polare gråfargen er spesiell. Da leker Kunstneren med hvitt, grått og svart på sitt lerret.

Den grå hverdag er full av liv.

 Livet er ikke det det engang var. Det vil det heller aldri bli. Men det ligger skatter nedgravd mange steder, og mange skatter ligger åpent i dagen. Du trenger ikke grave dypt. Det er bare å våge å ta seg en rusletur på stier hvor en før har levd. Der kan en se farger i det grå, og høre at stillheten er den vakreste musikk.

Tags: Longyearbyen, Svalbard, Svalbard kirke, hjemme i nord, hjemme på besøk
Prev / Next

Ord er liv

Velkommen som leser av denne blogg. Her vil jeg legge ut noen tanker i ord og bilder. Livet leves i en frodig hage hvor der både er ugress og et mangfold av blomster.


Siste innlegg:

Featured
lys.jpg
June 10, 2026
Fadervår
June 10, 2026
June 10, 2026
En sko.jpg
May 28, 2026
Gnagsår
May 28, 2026
May 28, 2026
A maleri.jpg
May 15, 2026
Hva skal jeg skrive om?
May 15, 2026
May 15, 2026
Medanplassen.jpg
May 4, 2026
Lørdag i Kyiv
May 4, 2026
May 4, 2026
A Nattog til Kyiv.JPG
April 29, 2026
Besøk til Kyiv
April 29, 2026
April 29, 2026
A bilde.jpg
April 17, 2026
Hilsen fra Dubai
April 17, 2026
April 17, 2026
hage uten blomstring.jpg
April 8, 2026
Påskeliljene står snart i full blomst
April 8, 2026
April 8, 2026
Gaza.jpg
March 20, 2026
Pray for us
March 20, 2026
March 20, 2026
A rose i Getsemane hage.jpg
March 6, 2026
Magnum opus - Mesterverket
March 6, 2026
March 6, 2026
A rose i Getsemane hage.jpg
March 5, 2026
Magnum opus
March 5, 2026
March 5, 2026

E-post: : post@leifmagne.no
Mobil: (+47) 959 19 701