Er det noe jeg ikke vil skrive om, er det konflikt og krig. Jeg vil skrive om det jeg tror på, det som bygger opp i stedet for å rive ned. Jeg vil skrive om gode fellesskap hvor naboer kan sitte rundt samme bord og drikke vann som blir til vin. Jeg vil skrive om kjærlighet og fred.
Hvorfor skrive om løgn og maktkåte eldre menn som skriver historie med blod når en kan skrive om frø som blir til en blomstereng?
Bildet tok jeg i en flyktningeleir i Libanon for noen år siden.
Hvis jeg virkelig kunne skrive, ville jeg beskrevet et frø som ligger i frossen jord for plutselig å sprette ut av skallet og strekke seg mot lyset. Jeg ville skrevet om det lille som blir til de vakreste blomster, eller grasstrå som farger jorden grønn. Og jeg ville pekt på treet som stod hele vinteren uten et blad som om det var dødt, men plutselig spretter livet fram. Hver vår, når snøen tiner, skjer underet. Snøklokker, hestehov og krokus, og bjørken i full skrud, er balsam for sjelen. Vi tar det som en selvfølge uten at vi helt klarer å forstå.
Jeg vet hva som skjer når snøen tiner og regnet faller, uten at jeg med ord kan beskrive at en pluss en er mer enn to. Intellektuelt kan jeg forklare, men selve livet når et barn fødes er mer enn naturvitenskap og biologi. Pusten, hvordan forklare pusten? Du kjenner vinden, men ser den ikke. Vår Herre malte engang. Fremdeles maler Kunstneren på lerretet. Undrenes tid er ikke forbi.
I det et grasstrå bryter jordens overflate og den grønne fargen blir til, kommer smilet fram etter måneder i hi. Vi er enkle slik. Vi lyser opp i takt med lyset fra himmelen. Selv i mørke natten er det heldigvis lys. Det er ikke svart. Stjerner, måne og nordlys lyser opp, og vi mennesker er som speil som reflekterer lyset i det vi sprer kjærlighet og liv.
Jeg vil skrive ord som skaper liv. De ordene tror jeg på.
Bilder fra et kirketårn i Libanon
Hva tror du på - hva tror du ikke på?
Det er mye jeg ikke tror på. Jeg tror ikke på de som går til krig, og som kristen tror jeg ikke på kristne, jøder eller muslimer som støtter krefter som går til krig. Jeg tror ikke på de som dreper liv. Gud gav oss noen bud. Der står det svart på hvitt at vi ikke skal drepe. Hvordan våger noen å stå med Bibelen eller Koranen i handa og støtte de som dreper barn som om det var et dataspill?
Hvorfor hat når kjærlighet gir liv?
Livet, det tror jeg på. Jeg tror at grasstrå kan strekke seg fra dypet og søke mot lyset. Det er fantastisk hver gang det skjer. Jeg tror at Vår Herre har formet oss, og gitt oss pusten som ånd. Kunstneren maler fremdeles på lerretet i et Skaperverk hvor vi mennesker er selve Mesterverket, The Masterpiece, Magnum Opus.
Jeg tror på Gud og jeg tror på mennesker. Jeg tror på oss, på vi. Jeg tror på deg, meg og Vår Herre. Vi er et godt team. Jeg tror at vi sammen kan være med å skape og verne om selve livet og de gode fellesskap. Gode fellesskap er mulig selv i vår tid.
Jeg gleder meg til å se og oppleve en blomstereng av ulike markblomster i alle regnbuens farger. Det er vårens under som vi kan være med å la skje.
Vi mennesker er Magnum Opus!
Lys brenner i Gravkirken i Gamlebyen i Jerusalem, også kalt Oppstandelseskirken!