Jeg har lagt ut på en lengre reise. Den har sine utfordringer. Det å bevege seg i den verden vi lever i, er blitt krevende. Konflikter og uro preger flere steder. Da er det viktig å tenke sikkerhet, og holde seg orientert om den lokale situasjonen. Noen ganger må jeg trekke i håndbremsen for å styre unna der det brenner mest. Det er ingen skam å snu hvis det blåser opp. Fjellvettreglene er ofte sunn fornuft.
Det blir lange timer i luften og på toget. Da hjelper det med hjernetrim.
Kofferten er fullpakket
Kofferten er pakket med både sommer- og vintertøy, findress, treningsklær og hverdagstøy. Jeg har også pakket førstehjelpsutstyr. Det er viktig hvis situasjonen krever det. Selvsagt har jeg med en lykt. Den kan være grei å ha i mørke gater, og hvis strømmen går. Kofferten rommer også en prestekjole. Den ruller jeg sammen for å få plass. Den har en tendens til å bli like krøllete som rynkene i ansiktet etter som årene går.
Kofferten er full. Det betyr at jeg ikke har plass til suvenirer fra stedene jeg besøker, og det er helt ok. Det hadde blitt for mye å ta med seg suvenirer fra hvert land. Jeg liker å ha et hjem med lokale ting fra der jeg bor, og ikke bare en skrytevegg fra verden i sør.
Et par minutter etter jeg tok bildet, begynte det å snø. Da stoppet det meste opp.
Sol på Sola
De som tror at jobben min er et liv i luksus, må tro om igjen. Det blir lange køer og venting på flyplasser de neste ukene. Timelønnen er det få som ville godtatt. Likevel er jeg privilegert som kan besøke ulike steder og kulturer, og møte nordmenn og lokale folk på min vei. Med hundre og femti reisedøgn i året, blir jeg kjent med folk i mange land. Utfordringen er at jeg ikke blir kjent med noen i min egen by. Da må jeg gjøre en lokal innsats. Det er jeg bevisst på å gjøre. Hverdagen hjemme er viktig å investere i.
Venner er aksjer som forrenter seg.
Det var sol på Sola da jeg tok av, men på Kastrup blåste det friskt. Det som var regn, gikk over til snø i løpet av mellomlandingen. Det er slikt som skaper kaos i vårt naboland. Dansk flyplasspersonell hadde hatt godt av et lynkurs i nord for å lære å håndtere hva snø virkelig er. Flyet måtte av-ises to ganger, og vi måtte tilbake til gate før vi kunne starte opp igjen. To centimeter med snø gjorde at vi ble sittende i flyet i fem timer før vi satte kurs. Jeg skjønte at jeg ikke vil nå neste fly fra Istanbul. Det ble et langt reisedøgn. Dermed blåste avtaler neste dag bort på grunn av en smule slaps og vind i København.
Kairo
Juleturen startet allerede torsdag 20.november. Første stopp: Kairo. Sammen med en svensk prest skal vi ha nordisk gudstjeneste i den svenske ambassadørens residens. Det er flott å samarbeide med kollegaer. Det gir mulighet til å treffe flere på min vei.
Kairo er en stor kaotisk by. Pyramidene har jeg sett før, men en tur i basaren gjør jeg gjerne igjen. Folkeliv blir jeg aldri lei av, selv om jeg må passe på at lommeboken ikke forsvinner grunnet raske fingre. De ganger jeg har blitt lurt på mine reiser, tenker jeg at de var flinke i sitt arbeid. Det var godt håndverk, tenkte jeg da jeg da jeg vekslet noen euro og fikk et par lapper tilbake som ikke var noe verdt. Derfor bruker jeg øynene og trekker pusten for ikke å bli stresset av alt som skjer rundt meg. Det hjelper å beholde roen enten det er lommetyver eller soldater som forsøker å ta det som ikke tilhører dem.
Det er viktig med det gode fellesskap i mørketiden. Det er ikke bare noe du får, men også noe du bidrar til!
På denne tiden av året hjelper det når vi ser hverandre og tar initiativ til den gode samtale. Da er vi med å tenne lys i mørket. Ofte trenger vi ikke mer enn å si hei. Vi er enkle slik. Det er ikke bare gaver under treet vi gleder oss til å få og gi, men også de små samtaler som krydrer hverdag og fest.
Jeg ønsker deg en god førjulstid!
Det ble en lang natt med lite søvn, men godt å våkne og se ut på Nilen som renner forbi midt i storbyen.