Stjernen førte meg til Betlehem, til selveste fødselskirken. Kirken markerer stedet der Jesus ble født. For noen år siden ville gatene og kirka vært full av folk i desember, men nå er det ikke mange pilgrimmer og besøkende der. Grunnet situasjonen de siste to årene på Gaza, og økende vold også på Vestbredden, er det nesten tomt i gatene. Positivt er at jeg ikke trenger å stå i kø for å komme inn i kirka, men for palestinerne som lever av de besøkende er det en vanskelig tid.
Det er enkelt å dra fra Jerusalem til Betlehem, men det er vanskeligere å dra fra Betlehem til Jerusalem. Da må en ha de rette papirene. Det er papirer ikke alle palestinere får. Dermed er det mange i Betlehem som ikke får dra til nabobyen, og dermed ikke kan besøke sine hellige kirker og moskeer.
Det er mange hellige stener i dette området, men det er selve livet som tråkkes på.
En mur skaper ikke fred
Det er kun en mil mellom Jerusalem og Betlehem. Jeg tar en buss som fører meg til muren og en kontrollpost. Muren er dobbelt så høy som Berlin muren engang var. Da folket rev Berlin muren i 1989, trodde mange at jorden hadde oppnådd fred for all fremtid. I stedet ble ideen spredt videre til Israel noen år senere. Heldigvis er ikke muren bare grå, men rommer graffitikunst som ofte har et budskap; Make hummus, not walls!
En lokal kjøpmann i Betlehem sa til meg at han drømmer om den dagen muren blir revet ned, slik det skjedde med Berlin muren. Det er en drøm som kan ta år, men det vil skje. Jeg nøyer meg med å løfte fram håpet og tenne lys for fred samtidig som jeg kjøper noen olivenstjerner og hjerter. Det er fine symboler jeg kan gi videre på mine reiser.
Situasjonen på Vestbredden er kommet i skyggen av det som skjer på Gaza. Konflikten har eskalert, med israelske bosettere som bruker vold som våpen for å ta land og ødelegge avlinger. Prisen på olivenolje har tredoblet seg på kort tid, forteller folk meg. De som skal høste sine oliven, blir jaget bort. Trær blir hogget ned. Gjetere med sine dyr, blir jagd fra sine landområder. Det som dyrkes blir brent ned. Hus blir jevnet med jorden. Det er brutale scener som skjer, uten at rapportene kommer ut. Det er lettere å snu seg bort og se en annen vei.
De siste to årene har ikke Betlehem blitt pyntet før jul. Jesu fødested har vært i sorg over det som skjer på Gaza. I år er juletreet utenfor fødselskirken igjen pyntet. Det er et tegn på håp i en vanskelig tid.
Krypten under Fødselskirken er selve grotten hvor det sies at Jesus ble født. Dette er stedet der Gud ble menneske. Det var vanlig å bruke grotter og huler som ly for dyrene. Da jeg nylig besøkte stedet foregikk det en messe i krypten.
Hvorfor måtte Maria og Josef flykte med sitt barn?
Jesus ble født inn i fattigdom, i en stall i Betlehem. Foreldrene måtte flykte med det lille barnet rett etter fødselen. De måtte flykte på grunn av politikk, på grunn av et regime og på grunn av at soldater og politimenn blindt fulgte orde. Noen ville drepe barnet fordi de var redd for det kraftige budskapet om fred og rettferdighet på jord. Det skjedde i de dager. Det skjer igjen! Factum est!
Når jeg beveger meg i Betlehem i dag, er julebudskapet mer enn bare en søt romantisk fortelling. Det handler om en brutal virkelighet i vår tid, en virkelighet hvor et liv ikke er mye verdt.
