Jeg spurte hvordan det stod til
Normalna, var svaret de gav
Livet rusler videre som om ingenting har skjedd
som om de ikke vet
Krigen er i et annet univers
Det skremte meg mer enn da jeg så tegn på at noe var galt

Det finnes lysår, - avstand vi ikke forstår hvor langt borte er
Dette er mørkeår, - liv som aldri kommer tilbake slik det var
En dag vil gjenferd banke på for å komme inn
det finnes ingen vinner når livet har tapt

Ved fronten slåss mann mot mann
droner på himmelen
missiler og pang pang
Et liv er ikke mye verdt

Normalna, sier de jeg spør
som om været er slik det alltid har vært
skiftende bris med storm i kastene
og kuldegrader på sommeren

Vi stopper opp og ser hverandre inn i øynene
Begge vet at det er mer, mye mer
det er bare ikke alt som blir sagt
Det er viktig å gå i takt for ikke å bli luket ut
som ugress i en blomstereng

Normalna sier alt om det som ikke er slik det burde vært
bølger på en strand, uten stans

Langt borte i en annen tid, på et annet sted
dør barn
fordi voksne ikke holder fred

Normalna, sier de
mens jeg ber
Gud tilgi oss, vi vet hva vi gjør