Jeg er i Amman. Dette er en fredelig oase i et eksplosivt område. Midtøsten lever dessverre opp til sitt rykte. Et par steinkast borte fra der jeg er i Jordans hovedstad, på den andre siden av Jordandalen, ligger Jerusalem og Betlehem. Noen kilometer videre til kysten, finner vi Tel Aviv og Gaza. Setter vi kurs i andre retninger, er det kort avstand til både Beirut og Damaskus.
En jeg møtte, som måtte reise fra Vestbredden grunnet situasjonen, sa det slik: Det er godt å være i Amman og oppleve at folk lever i fred og harmoni med hverandre. Samtidig blir jeg trist, for det er slik livet også skulle vært på den andre siden av grensen.
Motiv fra muren ved Betlehem
Ingen juleglede i Betlehem
Det som skjer på Gaza, gir oss bilder av hvordan det så ut i Warszawa under 2 verdenskrig. Over 43.000 mennesker er drept på Gaza siden oktober i fjor. 70% av dem kvinner og barn. I skyggen av Gaza, har også 780 mennesker blitt drept på Vestbredden. 167 av dem er barn. I tillegg er over hundre tusen mennesker skadd på Gaza, og i underkant av 7000 skadd på Vestbredden. (tall fra FN, november 2024)
Det er voldsomme tall. Det er grusomt det som skjer. Det skaper splittelse og hat for årtier fremover.
Det blir ikke den store julefeiringen i Betlehem i år. Til det er lidelsene for store. Den glade julemusikken og opptoget i gatene, har stilnet. Krigens realitet skaper skygger på jord. På mange måter virker det som en total solformørkelse hvor det er vanskelig å se veien videre for både jøder og palestinere.
Det som vil skje i Betlehem denne julen, er at bønnen om fred blir selve julegudstjenesten. Bønnene vil stige opp til himmelen sammen med røkelsen og lukten av liv som er lagt i grus.
Vi ber ikke bare om fred. Vi ber om varig, rettferdig fred!
På den andre siden, over på vest bredden av Jordanelven, kan en skimte Jerusalem i fjellene.
Selvportrett i Amman, 2024
Det finnes ikke et Gudsforlatt sted
Midt inn i vår virkelighet, midt inn i konflikter og ondskap som sprer seg, midt inn i den uro som mange av oss bærer på, ble det født et sårbart lite barn. Midt i den svarte natten klamrer vi oss til håpet som Jesubarnet kom med. Budskapet om kjærlighet, fred og forsoning bærer vi videre i våre hjerter.
Det finnes ikke et sted på jord som er håpløst. Det finnes ikke et Gudsforlatt sted. Lyset skinner selv i de mørkeste kroker. Det er julens budskap til oss!
Første adventslys
Det første adventslyset vil jeg tenne som en bønn om fred på jord.
Fred er mulig - tross alt! Det må være mulig. Hvis ikke sliter jeg med min kristne tro på både Gud og mennesker.
Jeg kan ikke mer enn å folde mine hender og tenne et lys. Det er en handling vi kan gjøre sammen i denne urolige tid. Det er jo slik at tenner vi et lys, er det ikke lenger svart.
Tenner vi et lys, er det ikke lenger svart!
Lys for fred i en kirke i Amman