Det tar noen timer i luften å reise til sør. Før tok det dager. Da jeg var barn, tok det uker. Jorden er blitt mindre. Det er hvert fall en følelse av at avstander ikke er det det engang var.
Jeg har reist til Addis Abeba. Det høres ut som et slott i et eventyr, men det er en pulserende hovedstad. Konflikter ulmer i flere regioner av landet, men Addis er en oase hvor en foreløpig ikke merker det som rører seg i overflaten mange steder.
Flere jeg møter har et nært og kjært forhold til landet. Har en først fått Etiopia i hjerte, har det festet seg. Det blir som en livslang kjærlighet som rører ved selve livet. Selv er jeg på besøk for andre gang. Jeg er langt borte, men med en barndom fra Afrika føler jeg meg samtidig hjemme.
Den store Meskel feiringen
Det gjør inntrykk å være til stede på den største religiøse festen i Etiopia; Meskel feiringen. Da feirer den ortodokse kirke oppdagelsen av det sanne korset som Jesus ble korsfestet på. Feiringen er storslått, og er anerkjent av UNESCO som en viktig kulturarv.
Festens høydepunkt er når patriarken tenner et bål på den store Meskelplassen i hjertet av Addis. Røyken fra det enorme bålet skal være et symbol på hvor selve korset var, slik det i tradisjonen har blitt gjort siden korset ble funnet på 400-tallet av den romerske keiserinne Helena, mor til Konstantin den store. I det patriarken tenner på bålet, som er som et stort St Hans bål hjemme, tenner folket fakler som lyser opp i mørket. Utover kvelden og natten er det bålbrenning på flere gatehjørner i storbyen, og utover landet.
Patriark Abune Mathias taler til folket før han tenner på bålet midt på Meskelplassen i hjertet av Addis Abeba
Selv fikk jeg muligheten til å sitte på selve podiet bak patriarken. Dermed kunne jeg bivåne den lange paraden som varte i flere timer. Det som virkelig gjorde inntrykk, var musikken og dansen. Trommeslagene slås sakte, og bevegelsene går som i en sakte film. Det gir det hele et uttrykk av eleganse og verdighet.
Nordisk gudstjeneste i Redeemer Church
Dagen etter feirer vi nordisk gudstjeneste. Som reisende sjømannsprest gjør jeg det flere steder. På denne reisen skal jeg holde gudstjeneste både i Addis Abeba og i Dar es Salaam. Jeg presenterte hun som er konfirmant, og sammen bad vi alle for livet. Som salme før nattverden sang vi «Lær oss å dekke et langbord i verden, som alle kan reise seg mette fra». Jeg avsluttet gudstjenesten ved å lyse Guds velsignelse over alle som var til stede, og videre ut i den afrikanske storbyen.
Noen hender fra Norsk Luthersk Misjonssamband hadde steikt vafler, og jeg hadde med en stor brunost. Det ble en fin ramme for den gode samtale, et godt møtested hvor vi kunne samles på tvers av ulike miljøer.
Jeg fikk sagt noe om min rolle, og hvorfor jeg reiser slik jeg gjør. Det gjør inntrykk når jeg sier at jeg er reist til sør «for å treffe dere!». Det er mye å se og oppleve på en reise, men det er mennesker jeg har som mål å få gode samtaler med.
