Det er tid for ferie. Noen drømmer om å reise langt bort til der solen skinner uten antydning til våte dråper fra himmelen. Selv nyter jeg sommeren med sine kjølige netter og grønt gras. Min ferie er kortreist. Den nordiske sommeren er noe av det beste vi har. Vind, regn og sol, uten at en dag er lik den neste. Det eneste sikre er at vi kommer til å snakke om været fra morgen til kveld.
De siste ukene har nyhetsbildet vært fullt av varmerekorder i sør, og skogbranner som er vanskelig å slukke. Det er tørt i både luft og på land. Det vi snakket om for tjue år siden, det at klima ville føre til varmere og tørrere perioder, er alvor. Det er ikke noe å trakte etter.
Det er de som klager på sommerværet i Norge. Værsjuke, kaller de seg og er stolte av det. De er mestre i å klage og syte, men hvis solen skinner tre dager i strekk, endrer de seg til å snakke om at det ikke har vært så bra sommer på mannsminne. Nå er mannsminne ikke noe å skryte av, men det er en kunst å fortelle samme historie dag ut og dag inn som om det aldri var sagt før.
På EU-kontroll med kroppen
Begynnelsen av denne ferien har gått med til å foreta EU-kontroll av kroppen. Jeg må følge med selve, uten automatisk å bli innkalt. Tannlegen er flinkere slik, til å kalle meg inn. Det kan være vondt å gå til tannlegen, men alternativet er verre. Tannverk er noe herk. Det vet de fleste av oss nok om.
I tillegg til å besøke tannlegen i begynnelsen av ferien, har jeg også besøkt legen. En assistent stakk meg i armen og tappet meg for blod. Det ble gjort i beste mening, men jeg valgte å snu meg bort. Jeg har aldri likt sprøyter, og enda mindre liker jeg når de tapper blod. Det er ikke mye de tar, tross alt er det ikke vampyrer vi snakker om, men i hodet mitt er blodtapet mer enn jeg har. Som avslutning ber de meg holde hardt på en hvit bomullsdott de har lagt over inngrepet. Det er som å si at hvis ikke visner jeg bort.
Jeg trodde det var en enkel EU-kontroll, slik bilen må inn på annet hvert år. Da kan jeg ofte kjøre videre uten å gjøre noe mer. Med kroppen var det ikke slik. Jeg måtte skifte både dekk og fjerne rust, men slik er det med ferie. I det en tror at en kan legge seg ned for å slappe av må en ut i hagen for å klippe gresset og fjerne ugress, og sørge for at kroppen er kjørbar noen år til. Både motor og skrog må ettersees. Det kan bli alvor hvis en ikke følger med.
En grå dag er også vakker
Det kan være langt å ro
Ferie er drømmen om ro. Isteden blir det mange roturer mellom holmer og skjær. Det er krevende når det blåser opp og bølgene slår mot land og skrog, men slik er livet som leves. Ferie er å ikke bare sitte bak en skjerm, men å være ute i frisk luft. Jeg nyter slitet det er å klippe gress som er blitt meteren høyt, og det å knele ned på terrassen for å skure og sette den inn med olje. Sommer i vest er lukten av maling og terpentin, nyklippet gress og måker som skriker etter mat.
Det er godt med ferie. Jeg kjenner det både på kropp og sjel. Batteriene lades. Slik er det når sommeren gir energi. For alle er det ikke slik. Mine tanker og bønner denne sommeren går til de som sliter og kjenner at bølgene blir vel store å mestre, og de som føler at det ikke er vind i seilene slik at framdriften har stoppet opp. Det er som om batteriene er i ferd med å gå tom for energi. Livet er ikke enkelt, enten det er storm eller flatt hav. Til dem tenner jeg noen lys i sommernatten. Gud velsigne deg der du er i ditt liv.
Det blir noen tanker når jeg ikler meg arbeidstøy og gjør det jeg må.