Fadervår

Du er langt borte, men også nær.
Du lærte oss ved å legge ord i vår munn.
Stille roper vi til deg.

Det er et ord som mangler i Fadervår. Hvis du eller jeg hadde skrevet bønnen, ville vi brukt ordet; jeg. Jeg ber. Jeg vil. Jeg, jeg, jeg. Slik er det ofte vi ber. Vi ser på oss selv i et speil.

I bønnen Vår Herre lærte oss å be, finner vi ikke ordet jeg. Istedenfor står det vårt, våre, oss, vi. Sammen løfter vi blikket og ser ut.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Velkommen til bords
vi har to fisker og fem brød
Når vi deler ut
er det nok til både liten og stor
Et måltid for alle på jord

Tilgi oss vår skyld

I hverdagen, og når mørket siger på og legger seg som et teppe over jord, ber jeg bønnen Fadervår, eller Vår Far som siste oversetting sier. I en verden hvor konflikter sprer seg og flere kjenner på uro, er det en bønn Gud vil vi skal be. Selv ber jeg den som et skjold, et vern mot onde mennesker og alt som kan skje.

Jeg trodde jeg kunne mitt Fadervår helt til jeg gikk sammen med palestinske hyrder på marken. Der merket jeg hatet fra naboer som vil ta deres land. På marken i Palestina, lærte jeg å be Fadervår. Sør for Betlehem oppdaget jeg at det ikke stod; frels oss var «det vonde». Bønnen Jesus lærte oss er sterkere, mye sterkere. Der står: «Frels oss fra det onde!».

Kriser kan møte oss på ulikt vis. De kan være vanskelig å håndtere, men menneskeskapt ondskap er noe mer.

Herre, redd oss fra ondskapen på jord.

Ofte har jeg bedt Fadervår i skarpe situasjoner hvor liv ikke har vært mye verdt.

Foto: Kai Flatekvål

Fadervår vil jeg også be når pusten blir et slit og livet nærmer seg slutten.

For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Der, når livet ebber ut vil jeg be. Hvis jeg ikke klarer det, håper jeg du kan hjelpe til og be sammen med meg. Flere ganger har jeg sittet ved et dødsleie og bedt Fadervår som et siste sukk. En bønn om at Gud er med.

Selv ber jeg bønnen hver dag, hvert fall nesten. Mange ganger glemmer jeg det ut. Jeg er som disiplene som sovnet og sviktet i Getsemane hage. Våk, sa Jesus, men de sov. Selv om kreftene og troen kan svikte, ligger bønnen likevel som et vegg til vegg teppe av håp.

Slik lyder bønnen Jesus lærte oss å be:

Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten
og æren
i evighet.