Hva betyr 17.mai? Antagelig betyr dagen mye mer enn vi aner. Det er en dag som gir en viktig retning. Verdier ble skrevet ned. Vi går over to hundre år tilbake, samtidig som vi skriver i dag og ser framover. Det er nesten noe guddommelig med det siden vi som prester ofte sier etter våre prekener; «Han som var, er og blir».

Det er viktig å ha perspektiver og horisont. Det hadde de den gang grunnloven ble nedtegnet. Det har vi også i dag. Frihet og demokrati er mer enn ord. Det er vår virkelighet.

Er vår nasjonaldag inkluderende, eller ekskluderende?

På vårt beste er vi inkluderende. Det er en viktig grunntone i vår feiring. Det motsatte ville være smålig, og bli en dag for de spesielt utvalgte. Men dagen er en folkefest hvor vi stolt kan løfte flagget uten å tråkke på andre. Vi er en fargerik nasjon av mennesker av ulik tro, politiske meninger og farger. Det er mange ulike blomster i vår hage. Problemet er da heller ikke forskjellene. Problemet er de ganger vi ikke respekterer forskjellene.

Vi feirer det gode fellesskap på vår nasjonaldag. Det handler om vi, og ikke bare om jeg, meg og mitt. Vi er sammen som nasjon, og vi står i et viktig fellesskap også som europeere og i det globale fellesskap. Vi er flere enn oss selv. Parallellen går til den bønn som Jesus lærte oss å be. I Fadervår finner vi ikke ordet «jeg” eller “meg”. Det står vi, vårt og oss: «Gi oss i dag vårt daglige brød og frels oss fra det onde”.

Det var godt igjen å kunne gå sammen i tog, og stolt løfte flagget

Jeg fikk gleden av å feire 17.mai et par dager på forskudd sammen med nordmenn i Aten. Det er mange år siden jeg har gått i barnetog. Gleden var desto større da vi etter pandemien igjen kunne møtes å gå sammen i tog. Under min preken på gudstjenesten, måtte jeg selvsagt si noe om situasjonen i Ukraina. Det er krig i Europa. Det angår også oss som folk og nasjon. Våre tanker og bønner går til folket i Ukraina som er invadert av sine naboer, naboer som også er våre naboer. Vi feirer at vi har fred og frihet i vårt land, men krigen er ikke langt borte. Det er en kraftig tankevekker.

Mer enn noen gang er troen viktig. Det handler om hva vi tror på, og hva vi aktivt bør ta avstand fra. Vi tror ikke på fascisme og nazisme. Vi tror ikke på mye vil ha mer. Det kalles egoisme. Vi tror ikke på stalinisme eller putinisme. Vi tror ikke på ondskap satt i system. Vi vet at ondskap finnes, men vi tror ikke på den.

Din tro er viktig fordi du kan være med å bygge det gode fellesskap, istedenfor å rive det ned.

Hvert enkelt menneske er av uendelig stor verdi. Det kalles verdighet. Livets verdighet. Det tror vi på! Det er grunnverdier som vi bygger vårt fellesskap på. Det er ingen selvfølge, men noe vi må være bevisst og verne om.

Vi tror på noe som er sterkere enn ondskapen.
Vi tror på det gode fellesskap.
Vi tror på livet!

Ved troen på livet er vi en motkraft mot ondskapen som finner sted.